Sett av datoen: Iliade-instituttets konferanse 2026

Det trettende kollokviet til Institut Iliade vil finne sted lørdag 11. april 2026 i Paris, og vil ha temaet «Friheter. Tanke – Tale – Handling».

I juni 2014, på toppen av Olympen, etter Dominique Venners posthume ønske, ble Institut Iliade grunnlagt. Iliade-instituttets primære kall er å fremme og videreføre den europeiske arven til nye generasjoner, slik at de kan finne fotfeste og retning til å møte og forme historien på nytt. Iliade-instituttet er den nye fakkelbæreren for Det europeiske nye høyre.

«Sovjeter uten Gulag»: tankepoliti, sensur, angiveri, rettslig trakassering, vilkårlige stenginger av bankkontoer, illegitime forbud mot møter eller konferanser, en inflasjon av absurde reguleringer og generell overvåkning. «De godes leir», i det øyeblikk deres illusjoner knuses mot virkelighetens vegg, tar nå sikte på å radikalisere seg og hevder å ville dømme til sosial død enhver tanke som fortsatt våger å stille spørsmål ved deres hellige «verdier», trosbekjennelsen om universell og uendelig fremgang.

Frihet er likevel en av de grunnleggende aspirasjonene som går som en rød tråd gjennom våre folks historie i ulike former. Fra historiens morgen bryter den frem med glans i Homers diktning, der mennesket, oppreist, stiller seg opp mot trelldom. Den besynges i de greske bystatenes eleuthería, der borgerens verdighet er forankret i troskap til felles lov. Den er inngravert i steinen på romerske tavler, der borgerens frihet identifiseres med republikkens skjebne. Den blomstrer videre i middelalderens privilegiebrev, fra frigjorte kommuner som proklamerer sin rett til selvstyre, til laug og korporasjoner som ordner håndverkenes liv i fellesskapets navn. Den flammer opp i de nasjonale revolusjonene, når Europas folk reiser seg for å forsvare sin uavhengighet, sin suverenitet og sitt minne.

Frihet har for europeere alltid vært noe mer enn en summering av individuelle rettigheter. Den er først og fremst et samtykket bånd, en samtykkende tilhørighet. Den hviler på affectio societatis, viljen til å slutte seg sammen og danne et politisk fellesskap. Uten denne viljen finnes ingen by, intet folk, ingen sivilisasjon, og dermed heller ingen inkarnerte friheter.

Denne sivilisatoriske drivkraften står i dag overfor farer uten sidestykket. Friheten blir fordreid til uhemmet libertarianisme, som hevder å avskaffe alle antropologiske grenser og enhver forbindelse til tradisjonen. Men denne hypertrofien av individuelle rettigheter frembringer sin motsetning: idet grenseløs frigjøring proklameres, folder et overvåkningssamfunn seg ut. Vi rammer inn, vi begrenser, vi sensurerer, og alltid i frihetens navn. Saint-Justs gamle maksime, «ingen frihet for frihetens fiender», finner dermed sin endelige bekreftelse: ingen reelle friheter, forankret i konkrete sosiale og særegne fellesskap, for fiendene av den abstrakte og universelle Friheten, av ideologisk og revolusjonær natur.

Aldri har individer blitt oppildnet med større voldsomhet til å kreve retten til å frigjøre seg fra enhver begrensning, av et system som likevel dag for dag reduserer deres konkrete friheter til tanke, tale og handling. Og aldri har folkenes politiske friheter i større grad blitt satt i spill. Alle garanteres «friheten» til å konsumere og gi avkall på sine røtter, men nasjoner og folk nektes evnen til å bestemme over seg selv, til å bevare sitt minne og sin sammenheng, og fremfor alt til å utøve suverenitet over eget territorium.

Likevel har Europa alltid visst å forene individuelle friheter og kollektiv frihet. Germanske friheter, byenes privilegier, bondeopprør, nasjonale og folkelige kamper, alle vitner de om denne gamle sannheten, nemlig at mennesket bare er virkelig fritt innenfor et fritt fellesskap. Dette er ånden som må prege institusjoner i fellesskapets tjeneste. Frihet er ikke et solipsistisk prosjekt, den er viljen til å dele en skjebne.

Det er veien tilbake til denne selvinnlysende sannheten vi må gjenfinne. Sann frihet blomstrer ikke i isolasjon, men i tillit. Den trives ikke i generell mistillit og konstant overvåkning, men i forankringen av felles normer, levende tradisjoner og sterke bånd. Der samfunnet går i oppløsning, folder undertrykkelsen seg ut. Der sedene er sterke, er lovene til sammenligning milde. Allerede Aristoteles advarte oss: tyranni blir alltid født av bruddet på tilliten mellom borgerne.

Å gjenbekrefte friheten for europeere i dag er derfor å knytte seg på nytt til tillitens sivilisasjon mot mistillitens samfunn. Det betyr å sette seg opp mot den frihetsødeleggende anarko-tyranniet med en høyverdig forståelse av friheter, basert på ansvar og rotfestethet. Det er å minne om at frihet ikke er en universell og ubegrenset rett, men en delt plikt, ikke individets rotløse vandring, men et folks troskap mot seg selv. Tiden er kommet for å bryte med illusjonene om en frihet redusert til innfall, som bare kan føre til nihilisme og kaos.

Dette er ånden i dette kollokviet: å oppildne Europas folk til oppvåkning, å fordømme de frihetsdrepende tiltakene som leder til sikkerhetsmessig kvelning, og å gi avkall på liberal-libertarianske illusjoner for å gjenfinne meningen med en autentisk frihet, båret av åndedraget fra en sivilisasjon som ikke resignerer overfor markedets og overvåkningens myke trelldom, men som velger æren i en felles skjebne.

Informasjon om konferansen:

XIII kollokvium ved Institut Iliade
Friheter: Tanke – Tale – Handling
Lørdag 11. april 2026, kl. 10.00–19.00
Maison de la Chimie, 28 rue Saint-Dominique, 75007 Paris 📍

Detaljer om billettsalg kommer.

Foredragsholderne kommer fra hele Europa og vil holde innlegg på sine morsmål. Det tilbys direktetolking for publikum.

Legatum Publishing vil være til stede. Velkommen til standen vår for samtaler med ansatte og mulighet til å kjøpe bøker.